Hvert år prøver ivrige og dyktige tennisspillere fra hele verden lykken i USA for å få stipend til å spille College Tennis. Prosessen kan være ganske lang og krevende for spilleren fra at lage en video og legge opp på YouTube til å ta alle prøver og finne ut hvilket universitet som passer. Vill man ha et universitet i varmt klima der man kan spille tennis utendørs hele året rundt, hvor viktig er det akademiske nivået, nivå på tennislaget, coach og hvis skolen skal ligge i en stor eller liten by.
Flere spillere blant verdens top 100 kom inn på proffnivået etter å ha spilt College Tennis, for eksempel John Isner fra USA som spilte på University of Georgia. Idag er han ranket som nummer 11 på ATP-rankingen. Det finnes flere forskjellige divisjoner og atletiske organisasjoner der man kan spille College Tennis. NCAA (National Collegiate Athletic Association) er den største organisasjonen som består av 3 divisjoner. Alle sportslagen på en skole spiller i samme divisjon. Det er derfor ikke sikkert at et lag i Divisjon 1-tennis alltid er bedre enn et tennislag i Divisjon 2 men vanligvis er de beste skolene i Div 1. Hver skole er med i en "Conference" med ca 8-10 andre universitet der det blir spilt et sluttspill i sluttet av sesongen (april). Vinner fra hver Conference går siden videre til et nasjonalt slutspill der 'The National Champion Team' for den divisjonen skal kåres. Det finnes også en nasjonal turnering for de høyeste rankede singlespillene og doubleparen. Hvis vinneren i noen av disse turneringene (single eller double) kommer i fra USA får vinneren/vinnerparet et Wild Card til US Open. NAIA (National Association of Intercollegiate Athletics) er en annen atletisk organisasjon, oftest med mindre universitet og kun en divisjon. Nivået på NAIA er omtrent det samme som i NCAA Divisjon 2. En annen mulighet å komme inn i verden av College Tennis er å spille på skoler som er 'førskoler' til universitet. Disse kalles for Junior Colleges eller Community Colleges innen organisasjonen NJCAA, her kan man spille i to år.
På de fleste skoler finnes det mulighet å få stipend for å spille tennis før skolen. Spilleren kan få skolavgiften, mat, bøker eller bolig betalt eller en kombinasjon av disse. Vanligvis starter en student på høstsemesteret i slutten av august men det går også ann å starte i januar. Under høsten spilles kun individuelle kamper og i januar starter den ordentlige sesongen med lagkamper. På et lag finnes det oftest 8-10 spillere. En lagkamp består av 6 singlekamper og 3 doublekamper. Doublekampene regnes sammen som en kamp på de fleste skoler og singlekampene som en kamp hver. På guttelagen finnes det 4,5 stipend og 8 stipend på jentelagen. Grunnen til denne skjevfordelingen er at det amerikanske fotballslaget tar veldig mange stipend og dette må derfor jevnes ut på andre sporter, som tennis. I NCAA Divisjon 3 finnes det kun akademiske stipend, men disse kan være utfordrende å få for utenlandske studenter.
Andréa Steen Rosten fostret i Trondhjems Tennisklub fikk et fult stipend (skole, bøker, bolig og mat betalt) ved University of Arkansas at Little Rock (UALR) og tok turen over Atlanten i 2010. Her kommer hennes erfaringer og råd til blivende College-spillere som ønsker å fortsette tenniskarrieren som student i USA.
Når bestemte du deg for at du ville dra over til USA for å spille college tennis?
Jeg har alltid vært veldig målbevisst, sta og hatt høye mål siden jeg var ei lita jente (det kan både mamma og pappa skrive under på,) og jeg hadde alltid en drøm om å dra til USA -uten at jeg hadde tenkt ut hvordan, hva eller når. Min første plan hadde jeg klar allerede som 10-åring. Den planen gikk ut på å starte på vidregående skole i Trondheim for så å ta et utvekslingsår i USA. Da jeg var 10 år hadde jeg nettopp startet med tennis og jeg visste ikke hva college tennis var. Ved siden av tennisen holdte jeg også på med turn og ble flere ganger kretsmester i troppsgymastikk. Da jeg var 14 år kom valget om hvilken idrett jeg skulle velge å fortsette med. Under de fire årene fikk tennisen en veldig stor betydelse for meg. Jeg lærte meg teknikken raskt og jeg hadde en veldig god koordinasjon takket være gymnastikken. Jeg hadde også en veldig bra oppfølging både fra pappa som kjørte ned til Oslo hver helg slik at jeg kunne få spille turneringer, mamma som jeg alltid kunne gråte til etter at jeg tapte en tenniskamp og flinke trenere fra TTK som alltid var villige til å stille opp. Valget falt på tennisen. Det var den sporten jeg hadde forelsket meg mest i.
I slutten av mitt siste år ved Blussuvoll ungdomsskole var jeg redd for at om jeg begynte på en "vanlig" vidregående skole så ville jeg ikke få tid til å trene like mye som jeg ville trene. Jeg startet å google litt rundt på internett for å finne informasjon om det var noen idrettskoler som kunne være aktuelle. En dag kom jeg tilfelldigvis over tennisgymnasiet i Kramfors. Søknadsfristen skulle gå ut om mindre enn en uke så jeg fikk det travelt med å endre kursen fra Strinda vidregående skole til å søke til tennisgymnasiet i Kramfors i Sverige. (Kramfors ligger ca 1.5 time unna Sundsvall). Ved tennisgymnasiet i Kramfors kjente jeg en av trenerne fra før da jeg hadde vært med på American Tennis Camp i Kinna i Sverige fem år på rad. Jeg fikk avgårde min søknad og ble bedt om å komme på intervju og audition. Jeg husker første gangen jeg og
pappa kjørte bil på vei mot Kramfors. Det var vinter og vi hadde nettopp passert Åre. Jeg husker at jeg spurte pappa, "hva tror du at de kommer til å tenke om meg, tror du at de kommer til å synes at jeg er bra nok?" Da svarte pappa "det er klart du er flink nok. De kommer til å se på deg som en uslipt diamant." Første dagen på prøvespillingen så var det 33 minusgrader når vi gikk ut for å starte bilen for å kjøre til tennishallen og det luktet cellulose fra en papirfabrikk i nærheten. Jeg hadde klart å bli syk og var utrolig nervøs. Mot alle odds så gikk prøvespillingen bra. En måned senere fikk jeg brev i posten om jeg hadde fått tildelt en plass. Jeg husker at jeg stod i gangen hjemme på Berg og gråt av glede. Jeg måtte ringe til pappa og mamma for å dobbelsjekke at det som stod på svensk i brevet faktisk betydde det samme på norsk. Det gjorde det. Plassen var min.
Før jeg reiste til Kramfors hadde jeg en del forskjellige trenere i TTK som hadde vært og spilt college tennis. Dette gjorde at jeg ble veldig nysgjerrig og at jeg også ville prøve å "gå den veien". Det eneste som holdte meg tilbake fra å gjøre dette til et av mine mål var at jeg var redd jeg ikke var flink nok. Det var først da jeg hadde kommet inn i Kramfors at jeg forstod at jeg var en flink tennisspiller. Og først da jeg våget å virkeliggjøre mitt mål og drøm om å spille college tennis.
Da jeg kom inn på Kramfors tennisgymnasium satte jeg meg som mål at etter mine tre år så skulle jeg ha klart og fått et fult tennis scholarship ved et college i USA. Jeg skrev opp målet mitt på et A4 ark og hang det i klesskapet mitt slik at jeg fikk se det hver dag. Det hjalp også at det var mange andre runt meg fra tennisgymnasiet som også ville til college for å spille college tennis. Spesielt fra de som var eldre enn meg. Jeg hadde hele tiden "idoler" å se opp til.
Hvordan fikk du kontakt med skolene, hvorfor ble det Arkansas, Little Rock?
Veien til å finne et College er en veldig lang prosess. Det tok meg et helt år. Det første jeg gjorde var å lese meg opp til SAT prøven. For å få et så bra scholarship som mulig (og for og i det hele tatt komme inn på hvilken som helst skole i USA) så må man ha tatt SAT prøven. Denne prøven tester engelsk lesing, skriving, grammatikk og mattematikk. Det er også viktig å huske på at den ikke går å gjøre så veldig ofte. En annen test man av og til må ha er TOEFL-test. Den tester engelskkunnskapene hos folk som har engelsk som andre språk. Det vil si at den er litt enklere enn SAT prøven. Denne testen er det også greit å ta så tidlig som mulig ettersom man kan komme inn på bedre skoler desto høyere resultat man får på TOEFL-testen.
En annen ting som er viktig er å registrere seg på noe som heter NCAA Clearinghouse. Dette er et slags firma der alle atleter (fra hele verden) som vil til College på scholarship må registrere seg. NCAA Clearinghouse ser på informasjonen du har sendt inn til dem for så å bestemme om du er proff eller en amatør spiller. Det tok ett år for meg å bli godkjent som amatør spiller så det er lurt å begynne i god tid. Du må bli godkjent som amatør i din idrett fra NCAA Clearinghouse om du ønsker å få stipend for å starte på college.
Neste steget var å lage en tennisfilm. Jeg fikk noen til å filme mens jeg spilte. Deretter la jeg filmen ut på youtube, og jeg begynte å sende hundrevis av e-mailer til alle de tennistrenerne jeg fikk tak i e-mail adressene til med tennis filmen som vedlegg. Det er også viktig å starte i god tid å snakke med coacher. Jeg staret i januar. Husk på at det å snakke med coacher er som jeg bruker å si et "skittent spill". Man kan snakke med en coach som lover at han skal signere deg og man blir
veldig glad for at man endelig har funnet en skole, men så en dag så hører man aldri noe fra coachen igjen - da har han funnet en ny og "bedre" spiller. Det gjeller å ikke være altfor godtroende. Man må være med på spillet selv. I slutten av april så hadde jeg tre-fire tilbud som jeg stod igjen med fra ulike skoler. Et av tilbudene var fra University of Arkansas at Little Rock - UALR.
Jeg valgte UALR først og fremst fordi jeg likte coachen fra denne skolen best. Jeg syntes også at jentene på laget virket veldig hyggelige og de var veldig flinke både i tennis og på skolen. De hadde vunnet beste GPA i vår conference 3 år på rad. Pluss at skolen lå i et område som lå i en by, og ikke langt ute ved bare maisåkre. Det var mange faktorer som var viktige for meg som gjorde at jeg valgte denne skolen. I tillegg så var det denne skolen som jeg hadde fått det beste tilbudet i fra, et fult scholarship.
Hva er den beste erfaringen med din tid på college?
Min beste erfaring med å ha vært på college er at jeg har fått sett utrolig mye av USA. Jeg har fått oppleve det riktige USA, ikke det USA som man får se på film og tv der alt bare er fryd og gammen. Jeg fikk se hvordan USA virkelig er når man ikke bor i en av de mest kjente statene som California og NY. Jeg har fått en helt annen oppfattning av USA og deres kultur. Jeg har fått bedre forståelse. Jeg fikk virkelig ta del i hvordan det var å være en innbygger der, på godt å vondt. Jeg så fattige folk som bodde i hus som så ut som brakker, jeg opplevde at det var en skyteepisode på campus og flere tornadoer der vi fikk søke tilflukt i tilfluktsrom. Under tiden på college har jeg fått vært i 12 forskjellige stater, så og si hele bibelbeltet. Vi kjørte bil til hver turnering og lagkamper så jeg har fått sett mye mer enn om man skulle ha reist med fly. Det har vært en lærerik opplevelse som jeg aldri skulle ha vært foruten.
Hvilke råd skulle du vilje gi andre som er interesserte i å dra over for å spille college tennis? Hva er bra og hva er vanskelig?
Jeg tror det er viktig om man vil til College for å spille tennis, eller hvilken som helst annen idrett, så må det være noe som man har drømt om lenge. Det må ha vært et personlig mål og det må komme fra en selv. Man må ha selvdisiplin og våge å tenke stort og ha tro på seg selv. Om man har en drøm så tror jeg man er sterkere og mer forbredt psykisk til å oppnå drømmen samtidlig som å fullføre drømmen. For det er ikke for hvem som helst å flytte til andre siden av jordkloden. Jeg vil ikke skremme noen fra å dra til college for å spille tennis. Om college tennis er noe som man vil prøve på så råder jeg én til å prøve! Du skal ikke være redd for å prøve. Om college tennis ikke var det man hadde tenkt seg, så er det ingen skam å snu. Da er det bare å si takk og farvell og reise hjem. Enkelt og greit. Det er mye bedre å ha prøvd enn å ikke ha prøvd for så senere lure på hva som kunne ha vært. College tennis er en mulighet som man aldri får igjen. Skole og utdanning har man mulighet til å ta hele livet. Idretten er en "ferskvare" der man er som best når man er ung. Om man vil ha noe tilbake for den idretten man har lagt ned hundre til tusenvis av timer med trening på, syns jeg at en gratis bachelor grad utdanning i USA er en bra deal. Idrett er en bra investering. Jeg så på året i Arkansas som en fin "gave" til meg selv etter all den innsatsen jeg har lagt ned på min tennis. Gjennom min idrett har jeg holdt meg sunn og frisk og jeg fikk oppfylt min drøm om å få et fult scholarship ved et college i USA og spille college tennis.
Jeg flyttet hjemme fra da jeg var 16 år, så jeg var allerede ganske hardbarka før jeg dro til USA. Jeg hadde allerede vært igjennom det å lage mat til meg selv, vasking av klær, handle inn matvarer, komme seg på skolen i tid, komme seg på trening i tid, gjøre lekser, lese til prøver, ha løpetrening klokken syv på morgenen i minus femten grader på vinteren osv osv. Så ja, jeg vil si jeg var ganske hardbarka før jeg tok turen over Atlanteren. Selvfølgelig var det litt forskjell på å flytte til et annet land og flytte til et annet kontinent. En gang da jeg hadde blitt syk i Kramfors, husker jeg mamma satte seg i bilen med engang og kjørte til Sverige og var der mindre enn seks timer etterpå. Denne tilgjengeligheten ble ikke så lett når distansen ble Norge - USA. Da var det ikke lengre "bare bare" å ringe til mamma når man var syk slik at hun kunne komme å stelle med en.
Jeg tror det er viktig at man er åpen og at man er fleksibel mot andres kulturer. Jeg bodde med tre andre jenter fra tennislaget inne på campus i en doorm. Det var meg fra Norge, ei fra Collumbia, ei fra Syd-Afrika og ei fra Texas. Kunsten å være fleksibel mot andre kulturer er et nøkkelord om man skal dele leilighet med andre fra forskjellige land. Det er viktigt at man forsøker skaffe seg en vennekrets som man kan ha som støtte i tøffe perioder. Det kan også være bra at man er forbredt på at det kommer til å være mye i skolen, treningene kommer til å være harde og kravene kommer til å være høye. Coachen kommer til å ville se hva du går for. Da er det viktig å ikke begynne å tenke for mye på alt presset runt. For presset kommer til å være der i en eller flere former enten det er at man må vinne matcher eller få gode karakterer. Treningsmetaliteten er annerledes i USA. Laget mitt trente hver dag fra 14-16 under steikende sol og 90% luftfoktighet. Vi hadde også fysisk trening fra 06.30-8.00 tre ganger i uken. Man måtte komme til treningen uansett hvilken form man var i og uansett hvor mye man hadde å gjøre i skolen. Det var ingen kjære mor. Men selvfølgelig, dette er også avhengig av hviken skole man havner på. Jeg tror det er viktig at man får fortalt hvor hardt det er før man reiser dit, slik at man ikke blir møtt med et sjokk og får hjemlengsel med engang. Jo bedre mentalt forbredt man er, jo bedre taklar man alle disse utfordringene.
Hva gjorde at du ble på college i USA i bare ett år?
Jeg var i USA i ett år. Min andre drøm ved siden av å spille college tennis har alltid vært å bli lege. For meg så var ikke veien for å bli lege gjennom å gå på skole i USA. Jeg valgte etter ett år ved UALR å trekke meg fra min fire-årige kontrakt for å reise hjem og prøve å komme inn på medisin. Jeg kjente at jeg hadde fått levd ut min "college-tennis-drøm" til det fulleste og at det var rett å prøve og oppfylle min andre drøm, nemmelig å komme inn på medisin. Under min tid i USA vant jeg og mitt lag for fjerde året på rad beste GPA i vår conference. Jeg havnet på Dean's og Chancellor's list med en GPA på 4.0 og jeg kunne avslutte min tid ved UALR med hevet hode.
I dag så er jeg medisinstudent ved Riga Stradina University. Jeg håper at min historie kan være med på å inspirere andre junior spillere fra TTK til å få øynene opp for hvilke muligheter man har med sin idrett. Jeg håper at flere får lyst til å sette college tennis som et av deres mål når trenerne deres i TTK spørr om å få deres målsettninger for året 2012. Ingenting er umulig. Selv ikke om man kommer fra en liten klubb som TTK. Alt man trenger er masse vilje og litt gut.
LENKER
Andréa Steen Rostens profil ved UALR
University of Arkansas, Little Rock - Women's tennis
Intercollegiate Tennis Association (ITA)
National Collegiate Athletic Association (NCAA)
National Association of Intercollegiate Athletics (NAIA)
